Historien om en Honda CX500turbo, en stator og en engine speed sensor.

Først en forhistorie om min CxTurbo.

Den ble hentet hos en privatperson i Iowa av undertegnede or en Ryder-Truck før(h)julstider  -94.  Godt sprayet med WD40 og bygget inn i en trekasse, ble den overlatt til et shippingfirma i Chicago.  Hyggelig at den dukket opp i gamlelandet kort tid etter at jeg igjen selv dukket opp der.  Den var like hel og fin som da jeg forlot den.

I løpet av de 7 følgende år, har vi vært på en håndfull turer hver sommer – på prøveskilt.  Jeg har hatt en annen sykkel som hverdags – syntes kanskje at Turboen var litt for flott til hverdagsbruk, da den så ut som ny, og hadde kun 7000 miles erfaring.

I fjor bestemte jeg meg for at hverdags-Zuzukien skulle byttes i en overvintring i Thailand, og dermed var den æra over.

2002 var det året Turboen fikk ekte skilter – på dens 20-årsdag til og med.

Så over til problemene!!!!!!

I fjor sommer, under tilbakeflytingen til Vestlandet, kom en overraskelse langt inne i rallyskogene i Andebu, Vestfold.  En skremmende rød setning i dashbordet sa: Fuel system!  Ka i helvete skal dette bety??????  Selv om jeg ble imponert over hvilken avansert sykkel dette måtte være, så likte jeg det lite.  Kameraten min som kjørte Zuzukien, skulle være på vakt umenneskelig tidlig på Flesland neste morgen, og nå var det etter stengetid på landets MC-verksteder.  – Tenk å ha hatt mobiltelefonnummeret til Magne da!  (Etterpåklokskap).

Nå viste det seg at jeg kunne kjøre videre - på lavt turtall riktignok.  Har også lest litt om dette bypass-systemet som kompisen min sa de også hadde på flymotorer.  Ja, jeg ble jo litt stolt og imponert igjen.

Så gikk en vinter, uten at jeg gjorde noe spesielt med sykkelens problem.

Neste sommer kom Honda Turboguruen Magne inn i bildet. Fikk et tips om den blå sensoren, og denne ble skiftet.  Sykkelen gikk fint igjen, men det fordømte røde varsellyset, forble på.  Computeren fortalte at det var noe galt med engine speed sensoren.  Denne ble målt og det viste seg da at computeren var inne på noe.

Dessverre satt denne sensoren langt inne i motoren – i bakkant – i naborommet til statoren.  Og den har jeg også hørt mye negativt om.  Tenkte da at det kunne være like lurt å ta ut hele motoren og skifte denne problemstatoren i samme slengen.

Dette arbeidet startet ved vårjevndøgn i år, fint med noen plussgrader når du har pyset bort fingrene i tropevarme hele halve vinteren og skal til å jobbe med iskaldt metall.

Spennende var det å fjerne kåpen og andre edle deler som stengt for innsyn til det imponerende motorvidunderet med alt tilbehør.  Ja det var mye greier inni der!

Så var det bare å koble fra ledninger, slanger rør m.m., ha tanker for at tingene skal tilbake der de hører hjemme, ha en viss orden i alt.  Da det var klart for motor-ut-av-rammen, kom Magne med erfaring og garasjejekk. Noe jeg satte stor pris på.  Har hatt god hjelp av Magne under hele operasjonen.

Det ble mange kvelder i garasjen i de kommende uker, selv om denne operasjonen ikke nødvendigvis ikke behøvde å ta så lang tid.  Jeg har da gjort andre ting undeveis som rengjøring og smøring av alt som kom i min vei – inklusive styrelager.  Har også skiftet bremseklosser/veske.  Leste stykket om bremseklosser i ”Turbotrykk”.

Den største hindringen underveis var fastrustet sensor rotor og hylse.   Måtte bruke vinkelsliper for å få dem av.  O-ringer, zimmerringer, pakkbokser og pakninger ble skiftet.  Synet av engine speed sensoren, bekreftet at computeren hadde hatt rett.  Den så helt jævlig ut, - rust.  Magne hadde heldigvis en brukt, en ny kostet kr 3000.

Så kom jeg omsider til statoren.  Den ble skiftet bak på pick-upen min en rolig kveld ute hos Magne.  Jeg fikk satt inn en stator fra en VFR, som etter sigende skal holde lengre enn en original.

Delene ble etter hvert satt sammen igjen med god tid, nøyaktighet og momentnøkkel.  Moro å sette alt sammen igjen rengjort og velsmurt.

Magne kom og hjalp til da motoren skulle tilbake der den hører hjemme.  Så  var det ledninger og alt dill dall som skulle på plass igjen.  Ingen nevneverdige problemer underveis.  Nevner likevel at jeg ikke fikk liv i kontroll-sjekk-panelet før ledninger til lykt og blinklys var koblet.  Mye merkelig med disse el.kretsene synes jeg.  Fikkn hjelp av en kamerat da kåpen skulle påplass igjen.  Litt klønete å få den på plass alene.  Lett å lage riper på diverse ting, og dette er noe jeg har i tankene under mekking.  Målet er: Ingen merker underveis!!  Detter er selvsagt bortimot umulig.

Så var tiden kommet til å fylle olje og kjøleveske, og så – starte. – Litt kaldsvetting da dette øyeblikket nærmet seg.  – Helt sikkert noe jeg har glemt, kjenner jeg meg selv rett.

Helt riktig, fikk noen nye imponerende lysblinkkombinasjoner i Turboindikatoren.  Motoren gikk litt ujevnt – minnet om den gang borte i Andebuskogene.  Bladde om til feilsøkesidene i verkstedshåndboken og ble anbefalt å sjekke pign-sensor og den røde coupler.  Jubel og glede, jeg hadde glemt å trykke de røde skikkelig sammen.  Hokus Pokus, alles in ordnung-----.

En stor takk til Magne for all bistand.

Hilsen Ole P. Amundsen.