En Dysehistorie.     

Skrevet av Svein Hagen

Dette skjedde i juni 2003, etter skifte av kamkjede som endte i fortvilelse, (en historie jeg vil komme tilbake til), men med en lykkelig slutt.

Etter skifte av kamkjede, med motor og kåpe vel på plass, var det med stor spenning starter ble engasjert og jeg skulle få svaret på om alt var riktig satt sammen.

Turboen startet jo, men hvilken gange!  Den hørtes og føltes ut som en gammel Saab 7hk båtmotor som hadde fått i seg sjøvann.  Vel hadde den hatt noen tendenser til å gå ujevnt på våren også, men maken til dette hadde jeg aldri opplevd før.

Det første som slo meg var at nå hadde jeg satt det hele feil sammen. Svarte  tanker om feil tenning og galt justerte ventiler slo inn i mitt mørke sinn, men tenkte jeg, får prøve å skifte plugger først.  Turen ble lagt til nærmeste MC-forhandler og nye plugger anskaffet. Ved skifte, så jeg at de gamle var veldig svarte.  Nye plugger ble montert og turboen startet på første runde og gikk helt rent.  Påfølgende kjøretur forløp i en salig rus over at alt fungerte som det skulle.

Men akk, hvor lenge var Adam i paradiset?  Allerede neste dag ved oppstart, syntes jeg turboen gikk litt rart, (som om den ikke tente på begge sylindrene med en gang), og mye verre skulle det bli.  På ettermiddagen gikk den helt tydelig på bare en sylinder noen hundre meter, men etterpå gikk den rent som ingenting hadde skjedd.  På kveldsturen ville venstre sylinder ikke komme før motor var blitt varm etter flere km.   Vel hjemme ble de nye pluggene skrudd ut og da skjønte selv en treg trønder at noe måtte være galt.  De var svarte som fy, virket som om motor fikk alt for fet blanding.

Jeg ringte og hadde en lengre samtale med Rolf Berg, turte jo ikke og ringe Magne for han hadde jeg plaget så mye tidligere.  Jeg var redd for at han gikk i tanker om å skaffe seg hemmelig tlf.nr. for å få litt fred for meg.  Jeg husket at Rolf hadde hatt noe tilsvarende problem. Jo da, han hadde hatt noe tilsvarende og hadde levert inn injektorene til rens og justering og da ble MC bra.

Som sagt så gjort. nInjektorene ble tatt ut og sendt  express med bror til Trondheim for rens.  De kom i retur etter to dager og med stor iver ble pakningen åpnet og jeg tenkte at nå er alle mine bekymringer slutt. Injektorene ble montert så fort som det var overhode mulig å få det til. Jeg drømte meg bort mens jeg satte de i, at nå skulle livet bli en fryd igjen.  Jeg hadde jo nesten hjelmen på hodet mens jeg satte de i, og kjempeklar for en tur.

Så kom nedturen!  Turboen nektet å starte, men det luktet mye bensin. Det var sikkert pluggene som hadde blitt ødelagt av for mye bensin tidligere, nye plugger ble innkjøpt og montert.  Turboen startet, men gikk kun i noen sekunder før den døde med noen voldsomme smell.

Nå begynte fortvilelsen å ta meg!  Snart turbotreff og sommerferie på to hjul i Europa, det begynte det å spøke for.  Pluggene ble tatt ut og startmotor engasjert - hva skuet mine øyne?  Ut av høyre sylinder kommer kopper med bensin og veggen ved siden av var like våt som etter ett kraftig regnskyll, mens på venstre derimot der var det like tørt som i Sahara.

Nå var det på tide å begynne å plage Magne igjen til han går lei og sperrer mitt telefonnr. for innkommende samtaler.   Men det fikk bære eller briste, for nå sto hele den beste delen av sesongen på spill, og da var det godt å få prate med en som skjønte at dette ikke var verdens undergang.

Etter litt prat på telefon sa Magne:  DET ER DYSENE DINE!  Nei sier jeg, nå har de akkurat vært til rens og justering og jeg har fått med korreksjonskart som viser før og etter og alt skal være i skjønneste orden. Da får du gå over alle kontakter og sjekke disse, pluss at det klikker i dysene.

Som sagt så gjort, samtlige kontakter på Turboen ble koplet fra og sprayet med kontaktspray. Klikket i dysene hadde vært der hele tiden, men noen lette tekniske kakk ble gitt sånn for alle tilfellers skyld. Nye plugger ble igjen innkjøpt (budsjett for pluggkjøp er nå oppbrukt for år fremmover), men det var nok dette som skulle til for nå startet turboen og gikk ganske bra en stund før den igjen begynte å fuske, men den gikk nå i alle fall.

Nå nærmet Turbotreffet seg med stormskritt, og jeg skulle på besøk til min sønn i Kr.sand.  Jeg stolte jo ikke på at Turboen ville ta meg helt fram til Harestua, så løsningen ble og laste den på tilhenger og sette den igjen til bekjente på Jessheim så lenge. I treffhelgen regnet det noe på fredag, og siden jeg hadde med to små barn, ble tanken om og kjøre to vendinger skrinlagt og vi ankom Viubråtan med Turboen på henger, til store glis.

Formålet mitt med treffet var jo å treffe likesinnede og et håp om at jeg kunne få hjelp til å løse mysteriet om turboen som ikke ville gå skikkelig.

Motoren ble startet og mange var der å hørte på, den gikk jo bra i noen min. før den begynte å fuske igjen. Jeg fikk låne Magnes dyser for å prøve de, og dette ble kjempe. Turboen gikk som en klokke både lenge og vel.  Da ble det ganske mye styr for å skaffe tilveie dyser som Magne hadde i Bergen.  Men, ved hjelp av kreativitet, slekt til Magne, Torstein og  SAS, pluss en bekjent på Gardermoen, ble dysene flysendt dit på lørdag og satt inn i turboen. Den ville ikke starte med de nye dysene.  I iveren etter å få prøvd de, ble det glemt å sjekke om de klikket.  Ut igjen med dysene, og Jan Ove kom frem med noe dyserens som de ble operert i. Den ene kom veldig fort, men den andre ville ikke, Jan Ove ga den en behandling som jeg ikke vil snakke høyt om og i alle fall ikke turt å gjøre selv. Men, Turboen startet og gikk helt fint og jeg var en lykkelig mann. Tusen takk til dere alle som var med og hjalp meg.

Nå som det ble klart hva som hadde vært feil med Turboen, begynte irritasjonen over firmaet som hadde overhalt de å bli ganske stor. Dysene ble derfor brakt til firmaet, der jeg fortalte de at dysene var ødelagt, noe de benektet og jeg måtte få de til å prate med Magne på telefonen. De fikk en innføring i hvordan dette virket på Turboen, de tok dysene inn og lovte å se på dem og hva som kunne gjøres.  Jeg reiste på ferie med lånte dyser.

Vel hjemme etter vellykket ferie lå de gamle dysene og ventet på meg. Det var med stor spenning de ble installert, Turboen startet med en gang og gikk som en klokke. Hva de hadde gjort med dem vet ikke jeg, for det sto det ikke noe om, bare at dysene var sjekket og funnet i orden. Men turboen går kjempefint og bruker ca 0,42 på mila.

Hilsen Svein Hagen.